Festlige ting med England - del I

Nå som bloggen min er verdenskjent og jeg er både windswept og interesting, er det på tide å begynne en innleggsserie. Serien, den har jeg valgt å kalle "Festlige ting med England" - for det er faktisk en del festlige ting med England. Man skulle ikke tro det egentlig, de er jo bare et steinkast over dammen, og oppfører seg tilsynelatende akkurat som oss - ihvertfall de engelskmennene på TV. Saken er allikevel at i tillegg til en fetish for té, fotball og øl er det altså en del ting man gjerne reagerer litt på når man er innvandrer i dette landet. Læidis an gentlemenn - her er første del av "Festlige ting med England" - "Sorry".

En tur ut blant folk i England kan gjerne oppsummeres med ett ord: "sorry". Det var nesten litt pinlig når man først kom hit. Jeg mener å huske at jeg sammenliknet reaksjonen til folk som kom borti handleposen min på bussen med reaksjonen nordmenn ville hatt om de stakk meg i magen med en relativt stor kjøkkenkniv.

I følgende situasjoner skal man si sorry:

- Om du går mot en annen person og dere ikke klarer å bestemme dere for hvem som skal gå på hvilken side
- Hvis du skulle komme borti noen på noen som helst måte
- Om du kommer borti noe som tilhører noen, f.eks handlepose
- Dersom du ikke holder oppe døren for en som kommer bak deg
- Om du skal forbi noen

etc etc

Det viktigste er allikevel ikke at du sier sorry, men hvordan du sier det. Du må være oppriktig lei deg for det - og det er alle.

Jeg tror det tok meg omtrent en måned å bli vant til dette. Nå er det helt naturlig for meg, og jeg roper sorry i hytt og gevær til alle som vil og ikke vil høre. Forståelig nok er det gjerne ikke alltid slik i Norge - fordi "unnskyld" er lengre enn "sorry"? Ikke vet jeg, men det blir nok rart å komme tilbake til Norge til alle de uhøflige nordmennene som ikke ber på sine knær om unnskyldning for sin eksistens hvor enn jeg går.


I runde to av "Festlige ting med England" - "Cheers"!

Hva synes du om den norske/engelske "sorry-kulturen"?

Tips fra en voksen og uavhengig

Ok, nå har jeg bodd alene i snart to uker, og jeg merker jeg begynner å bli både voksen og uavhengig. Dermed er det på sin plass å gi noen tips om livet til dere unge mennesker som fremdeles bor i redet, så dere kan ta lærdom av oss gamle og vise.

Henrik's top 10 - bo for seg selv:

10: for utenlandsflyttere
Google er din bestevenn, elsker og hjelper i nøden. Hvis du ikke veit hva noe heter, Google navnet på (i mitt tilfelle) engelsk og velg bildesøk. Nå veit du hva det er! For norske navn du lurer på hva heter på engelsk, gå inn på den norske wikipedia-artikkelen om tingen og bytt over til engelsk! En livredder.

9: du trenger gensere
Når man flytter til et sted hvor det er litt varmere enn Norge er det lett og ta med seg 300 t-skjorter og 3 gensere. Faktisk er det nøyaktig det jeg gjorde, sånn omtrent. Gensere er fint.

8: frossenmat
Frossenmat er kraftig undervurdert. Faktisk kan frossenmat være veldig godt når man er sulten. Dessuten føles det litt hjemmelaget når man setter på microbølgeovnen selv. Ja, dersom du ikke har 6 flatmates som er mesterkokker eller noe sånt. :\

7: rydding
Den første dagen etter at man har flyttet inn er det lett å tenke at man er forferdelig ryddig. Ja, jeg var rett og slett imponert over hvor ryddig jeg egentlig var. Take that, mamma! Nå er det ganske rotete her igjen. Bilder av rommet kommer forresten - når jeg får rydda.

6. best før..
Noen datoer kan man være litt liberale på. For eksempel kjøtt man har frosset ned (tror jeg). Noen datoer bør man ikke være liberale på. For eksempel melk.

5. flerspråklighet
Å kunne en setning på 12 språk - ja, f.eks "potetene danser veldig bra" - er en god ting å ha med seg når man går på en skole med folk fra mange forskjellige land.

4. blomsterpotter
Den fluespisende morderplanten du kjøpte trenger en vase. Det er vanskelig å finne vaser, tydeligvis. Kasseroller til smørsmelting er mye billigere, og er dessuten skikkelig stilig.

3. norsk pirat
Pirate Party i England - norsk pirat er vel viking?

2. frokost
Sjokolade er en god frokost - hvis frokostblandingen du spiste halvparten av var laget med melk som muligens hadde gått ut på dato.

1. finstas
Hvis du veit fresher's-ballet er på vei, pakk litt andre finklær enn dress + enten en sløyfe med det norske flagg eller et rødt slips med hvite sauer.

Pic related - det er meg i vikingdrakt på pirate party, i fektekamp med min indiske piratvenn Gopi (klikk for å forstørre).

Falmouth!

Nå er det ganske så nøyaktig 9 dager siden jeg kom til Falmouth som en litt forvirret innvandrer, og jeg kan konkludere med at det har vært en skikkelig ålreit uke. Flyet vårt gikk klokken 7:50 fra Gardermoen, og etter fire netter med totalt tolv timer søvn grunnet kontraktsurr (sa ikke noe til mor eller far - hvis dere leser dette.. sorry!), generelle nerver for alt som kunne gå galt og til slutt også det å innse at man faktisk forlot redet om kun få dager/timer.

Vi kom oss til Gardermoen godt i tide, Elaine og jeg, og der møtte vi på Thomas. Elaine og jeg studerer til en bachelorgrad i foto for de som ikke kjenner meg fra før av (er vel ingen av de som leser her ;p ) og Thomas studerer til bachelorgrad i film. Innsjekkingen gikk relativt ok, ettersom vi bare fikk ta med ett kolli var det snakk om solid overvekt i min kembostore koffert, 27 kilo gikk den på, men etter en hyggelig samtale med bagasjemannen om studier i England var jammen overvektprisen beregnet utifra 23kg.

Vel ute ved gaten møtte vi også på Håvard -> Howard (Engelsk navn) -> Howie (kallenavn), som studerer BA Digital Media.

Etter et par sporadiske toalettbesøk og en dobbel espresso forlot vi norsk jord og trasket inn på flyet. Setene var trange nok, men søvnmangel sørget for at vi bare fikk med oss liftoff og London-landinga. Greit nok.

Når vi kom frem til Heathrow var det en helvetes lang kø der det stod "First Time Students". Ingen andre stod andre steder i det hele tatt, så vi stilte oss der. Vel fremme ved skranken to timer senere, etter å ha svettet i en times tid over bunkevis med skjemaer som tydeligvis måtte taes med (som vi aldri hadde hørt om), kunne en en smule oppgitt skrankedame fortelle at "You're Norwegian? Aww. Next time please just use that line" - og peke oss til den helt tomme køen ved siden av hvor det var fullt av skrankemennesker som ikke hadde noe som helst å gjøre.

Jaja. Vi fant nå frem til Meeting Service-folket, og hilste på både indere og det som var før vi hoppet på en buss til Cornwall. Den tok sin tid, for å si det sånn!


Ellers har vi jo gjort mye gøy. Vi har handlet på superbilligmarkedet ASDA og misset bussen hjem igjen.
Vi har dratt på galleri på turistmagneten St. Ives..
..og slappet av i byen etterpå..
..og på stranda. Ålreit vær forresten, hvordan er det i Norge? ;)

Japan, England og svineinfluensa

Jeg vet at det har vært veldig mange innlegg på kort tid nå, men hold ut - jeg har mye på hjertet.

Jeg har alltid hatt idéer. Masse idéer. Når jeg var liten begynte jeg og en kamerat og lage skisser til en gigantisk hytte i hagen min formet som en slange. Det skulle være hemmelige rom (blant annet i hodet), og den skulle ha tenner og hele pakka. Svart skulle den være. Hvis du tar en titt på hagen min ser du fort at det er kjemisk fritt for slangehytter.

Poenget er at jeg har mange idéer, men gjør sjelden noen av tingene. Derfor ville kanskje de som kjenner meg veldig godt sett på det forrige innlegget mitt, smilt og ristet på hodet og sagt til seg selv at Henrik, han lærer seg aldri japansk, og han kommer ihvertfall ikke til å kjøpe sekkepipe.

Halvveis sant. Sekkepipa må jeg droppe av to grunner:

1. Mamma og søster truer med å flytte ut hvis jeg kjøper sekkepipe.
2. Jeg skal bo de neste tre skoleårene av livet mitt i en blokk med 9 andre folk og tynne vegger. Sekkepipe = uaktuelt.

Men - jeg har veldig lyst til å lære meg sekkepipe en gang, jeg liker faktisk instrumentet. Mamma var nu nylig på Cohen-konsert, og en i backing-bandet hans spilte munnspill. Han var veldig flink, så da spanderte hun et munnspill på meg for å få meg vekk fra sekkepipetankene. Greit for meg. Munnspill er også festlig!


Allikevel, kjære lesere, tilhengere og blodfans - jeg har fortsatt med japansk! Nå har jeg lært meg hiragana og katakana-alfabetene, de to alfabetene som ihvertfall teoretisk likner på alfabetet vårt. Jeg kan de ikke bra, men jeg kan de.

いまひらがなとカタカナがわかります！
(Nå kan jeg hiragana og katakana!)

Kanji, altså delen av japansk som bygger på kinesiske tegn, skal jeg begynne å lære meg denne uka. Nå snakker vi, folkens!


Ok, England! Som (u)kjent skal jeg begynne å studere foto på University College Falmouth i Falmouth, Cornwall, England til høsten! Flyet forlater moderlandet den 22. september, og jeg glädjer mej, for å si det på svensk. Dette leder meg til neste overskriftsord.. svineinfluensa! Som vi nå får høre har svineinfluensaen gått fra å kun ramme media til å spre seg ganske raskt i Storbritannia, og nå kommer den jammen meg til Norge også. Flotte greier.

Jeg leser i en eller annen avis i dag at vi i Norge forventer å kunne begynne å vaksinere de mest sårbare mot slutten av september/begynnelsen av oktober. I England skal visst den verste influensaperioden være i slutten av september/begynnelsen av oktober. Når skal Henrik til England? Slutten av september. Altså drar jeg akkurat tidlig nok til å gå glipp av vaksina, og jeg rekker også influensatoppen i England. Timing!

Allikevel, no need to worry. Jeg jobber jo tross alt i bokhandel og har kontakt med hundrevis av mennesker daglig. Har jeg griseflaks (hehehehe) får jeg nok svineinfluensaen før den tid!

Nå må du finne ut hvem du er

(urelatert sang, men den er så festlig)


På barneskolen pleide vi alltid å synge "Tenke Sjæl" av Trond Viggo Torgersen (forøvrig en knall-låt). Tanken var sikkert god, men det er ikke først nå at teksten begynner å bli litt småaktuell for min del. Nå er jeg jo "voksen", ihvertfall er jeg jo ferdig med videregående, og da må jeg strengt tatt tenke sjæl.

En strofe fra sangen sier "For nå, må du finne ut hvem du er".

Det tenkte jeg var en god ide. Jeg må finne ut noen ting jeg skal lære meg, eller bli, som definerer hvem jeg er. Foreløpig skal jeg til England for å studere foto, altså får jeg frem to ting jeg er: glad i foto og med en forhåpentligvis etterhvert sykt genial aksent. En god start, men jeg trenger mer. Denne uka har jeg funnet ut to ting til jeg vil legge til "hvem jeg er":

Nummer 1:
Jeg skal lære meg japansk! Hvorfor?

Hvorfor ikke?

Det finnes faktisk mange grunner til å lære seg japansk. For det første høres språket så usannsynlig genialt ut at jeg får såvidt satt ord på det. Jeg elsker å høre japansk. Dessuten er det mye gøy som kommer fra japan. Leon har hypnotisert meg til å begynne å se på en anime-serie nå nylig (curse you, Leon!) - Death Note. Når folk ser anime-serier får de med en gang assosiasjoner til barneTV, men det er så langt fra sannheten som du kommer. Death Note er minst på høyde med vanlige TV-serier, jeg vil faktisk si den er bedre enn de fleste.

Enda en ting er manga-tegneserier. Manga er gøy, men jeg har lyst til å lese det på originalspråket! Igjen tenker folk ofte at manga er barnslig, men i Japan er det helt vanlig at folk i alle aldre leser tegneserier, omtrent slik som vi leser bøker her.

..men det beste, kanskje ikke viktigste, men beste poenget er.. Japanske gameshows! Dette kan ikke forklares, og det er det beste med japanske gameshows. De er bare geniale.

Jeg har skaffet meg litt japansk-kurs og er godt igang med de - og det går ganske bra! - og jeg kjøpte også et par bøker fra Amazon.com som skal hjelpe meg med å lære meg de litt (for oss) merkelige skriftene deres, Katana (omtrent som vårt alfabet) og Kanji (kinesiske tegn). Kanji blir nok vanskeligst, sånn med tanke på at det er omtrent 1000 av dem som brukes omtrent hele tiden og 2000 som man må kunne for å lese bra japansk, men det kommer seg.

Nummer 2:
(starter på rundt 00:18)


Jeg vil lære meg å spille sekkepipe!

Mange hater lyden av sekkepiper. Jeg elsker den. Hvem får ikke gåsehud av å høre Amazing Grace på sekkepipe? Kanskje ikke du - det gjør jeg! Jeg trodde først at sekkepiper var skitdyre, men nå fant jeg en sekkepipe på nettet til 995 kroner. Jeg tror jammen meg jeg skal kjøpe den. Isåfall må jeg kjøpe den før muttern kommer hjem igjen. Jeg tror ikke hun liker sekkepipemusikk.

En liten utfordring til min hærskare av trofaste lesere: hvis du skulle valgt to litt halv-merkelige interesser/aktiviteter/instrumenter/etc som også kanskje definerer litt "hvem du er", hva ville det vært? ;-)

Cheerio!

Ny layout!

Nå har jeg fått ny layout! Sånt skjer når man bruker gratis-layouts med bildene lastet opp på Photobucket.

Laster opp et bilde av den vakre layouten, sånn i tilfelle jeg skulle få lyst til å fikse den seinere. Just for reference:

Ninja-edit: nå var det altså fiksa. Litt kjedelig at det var så enkelt, skulle ønske det ville vært litt mer dramatikk for dere kjære lesere, men dette var altså alt jeg kunne skvise ut.

Run for the hills

Jeg irriterer meg ofte over overskriftene på Dagbladet og VGs nettutgaver. For å si det sånn - man ser tydelig at det er sidevisninger de er ute etter. Jeg har blitt vant til å lese overskrifter som f.eks "sensasjonell ting skjedde i helga" - og når jeg trykker på overskriften blir jeg sendt til en artikkel som slett ikke handler om noe sensasjonelt, og ihvertfall ikke den tingen jeg ble lovt. Ja, bortsett fra en liten kommentar nederst i artikkelen da, fra en eller annen tosk.

Hva er poenget med å svindle folk som leser nettaviser? Dette har jeg aldri skjønt. Når jeg ser en interessant overskrift og klikker meg inn på saken - ålreit da har avisa fått en ny sidevisning, men jeg blir jo ganske skeptisk fremover når jeg lærer at jeg ikke kan stole på overskriftene.

Hittil har jeg bare blitt småirritert av disse tingene, men nå kom toppen av overskriftskaka, for å si det sånn. I dagens nattens utgave av VG nett ser jeg følgende overskrift, og slår til med klassikeren "jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte":

Ålreit. Da er det vel kanskje neste år vi snakker, eller hva VG? Neida. Vi klikker oss inn på artikkelen og lærer følgende:

"Jorda kan komme så nær Mars at begge planeter blir revet i fillebiter. Det viser en undersøkelse som ble publisert i forskningstidsskriftet Nature onsdag."

Deretter forteller artikkelen at undersøkelsen viser at Mars vil kunne komme så nære jorda som 800~ kilometer, og at dette vil rive begge planetene i stykker. Hjelpes, dette må vi jo gjøre noe med? Neida. VG fornekter seg ikke, og kan fortelle oss at:

"Den gode nyheten er at en slik planetkollisjon er usannsynlig. Og skulle scenariet likevel slå til, vil det uansett drøye 3,5 milliarder år før det skjer."

Vi har altså god tid på oss. Allikevel, VG gir seg ikke, og runder av med følgende gullkorn:

"Det er faktisk 99 prosent sannsynlighet for at planetene vil fortsette i sine baner helt til sola eksploderer om fem milliarder år."

Run for the hills, folkens. Run for the mutterføkkings hills.

Eksamensidyll

"Vi jenter vet hvordan vi skal ta vare på oss selv" er en velkjent voiceover som spilles over reklamer med bilder en silikonfylt halvnaken solariumsbrun kvinne med føttene i en bøtte, agurk på øynene og en eller annen eksotisk té på bordet ved siden av seg. Det virker som om jenter er de eneste som veit hvordan man skal kose seg skikkelig.

FEIL!

Poenget er at jenter ikke vet hvordan gutter koser seg skikkelig. Akkurat nå er oppskriften min for idyll dette: Capri-Sonne, Radio Norge (så fort de er ferdig med den PopCorn-dritten), Cola Zero, en relativt solfylt himmel, og panisk øving til naturfageksamen.

Härrlich!

Mediaeksamen!

Nå er altså nest siste eksamen overstått (muntlig trekk på mandag), og det gikk helt ålreit.

Oppgaven var en merkelig en. Den brukte to sider på å si "gjør hva du vil". Jaja, skaper sikkert flere arbeidsplasser.

Uansett, teknologinerd som jeg er, bestemte jeg meg for å lage en reklame for Google Wave. Det er et virkelig produkt som blir lansert senere i år. Sånn kort fortalt er Wave et produkt som gjør alt det epost, diskusjonsforumer, MSN, bildedeling, oversetting, stavekontroll og alle andre ting på nettet, og gjør det mye bedre og enklere. I reklamen prøvde jeg å få fram den gode, frie, bekymringsløse følelsen man sikkert får når man bruker et sånt produkt.

Tok bildet borte ved Tangen Trelast, knall location, modellen var ingen ringere enn min gode venn christinafraas.com.

Legger ved to bilder, et er hovedbildet jeg brukte i reklamen, et er et ekstrabilde jeg ikke brukte, men som jeg la ved oppgaven. Har ikke selve produktene her da, bare bildene, men jeg gjorde ikke så mye mer. La på logo, et slagord og en lenke til wave.google.com.

Hovedbildet:

Det gikk forresten knallbra, sensoren var kjempehyggelig, og vi hadde en interessant diskusjon om bildene. Karakteren ble 6!

Forresten - USB-kjøleskapet mitt har begynt å bli varmt istedet for kaldt når jeg plugger det i. Er det positivt?

You got mail!

I dag har jeg sittet og jobbet med eksamen på skolen til klokka fem på ni, for klokka ni skrur alarmen seg på. Jeg ble ganske så ferdig, og føler meg relativt klar til sensor kommer imorra. Men, alt dette er jo helt urelatert til tittelen. Jeg ville bare bygge opp litt kontekst så dere forstår gleden av å finne en pakke fra posten med navnet sitt på etter litt eksamensjobbing, for jeg ble ganske så glad!

Jeg bestilte noen t-skjorter fra over dammen for noen dager siden, en av dem var Greece-tskjorta jeg fortalte om tidligere, og nå har de altså kommet! 6 dagers leveringstid for varer fra USA synes jeg er veldig hyggelig.

Without further ado, her er altså t-skjortene jeg har kjøpt:

Hvis bildet er litt uklart så er det altså Mao til venstre med teksten LMAO. Deretter kommer Shakespeare med teksten Prose before Hos. Den røde t-skjorta er en ape i Che Guevara-stil med teksten Viva la Evolucion, og den siste bør dere klare å lese.

Wohoo!

Som sagt er jeg også nesten ferdig med eksamensbildene, og de må jo være flotte med christinafraas.com som modell! I'll show you later ;-)